hits

Listhaug-saken i NRK Debatten

I kveld skal NRK Debatten diskutere Listhaug-saken. 

Det er selvsagt mye si om denne saken, og mye er sagt og skrevet allerede. Listhaug har som vanlig mange stttespillere som liker og deler hennes innlegg p Facebook, men denne gangen har hun ogs mtt uvanlig mye pen motstand, ogs p borgerlig side. Den kommer fra konservative som generelt sttter en streng innvandringspolitikk, men som ikke ser seg tjent med en minister som forrsaker s mye sty. Den kommer fra regjeringskolleger og stortingsrepresentanter i bde Venstre og Hyre, og den er kommet fra meg. Mer overraskende er det at den prinsipielt sett mest liberale kritikken har kommet fra Magnus Marsdal, som leder tankesmien Manifest. Og enda mer overraskende er det kanskje at ogs det som mange betrakter som en av Listhaugs sentrale stttespillere, nemlig Human Rights Service (HRS), har publisert en ganske sviende kritikk av Sylvi Listhaugs politiske praksis: "Har suksessen gtt Listhaug til hodet? For problemet med Listhaugs strategi er at hennes personlige makt og egenrdighet kan vre til hinder for politisk gjennomslag. Nr Listhaug fr Stortinget mot seg, vi tr minne om at vi fortsatt har en mindretallsregjering, og ikke fr sakene vedtatt, er en statsrds rolle null verdt." HRS er, iflge dem selv, opptatt av realpolitikk - ikke symbolpolitikk.

Innlegget fra Rita Karlsen i HRS inneholder imidlertid noen andre refleksjoner, som ogs min kollega Torstein Ulserd var inne p i Aftenposten forleden, og som jeg hper kan bli et tema for Debatten i kveld: Er den politiske debattkulturen i forfall? Har spillet for mange blitt viktigere enn innholdet i politikken? Brukes det n s mange kommunikasjonstriks at konfrontasjonene, polariseringen og konfliktene bare eskalerer? Og bidrar vre topp-politikere til denne utviklingen?

tillegge en politisk motstander en intensjon eller motiv som vedkommende ikke har, er et eldgammelt triks og brukes hele tiden. Men dette er ikke det eneste trikset som brukes. Metodene er mange: Man gr til angrep p personen fremfor argumentet, man gjengir motstanderen feil, man karikerer den andres standpunkt, man argumenterer mot strmenn, man stempler motstanderens standpunkt som illegitimt eller ondskapsfullt, og man fordreier fakta om egen politikk.

Det er ikke alltid lett for dem som ikke er politikere, hre at det brukes slike triks. Derfor er det synd at ikke mer av den omfattende kommentatorvirksomheten i norsk politisk journalistikk dreier seg om dekode denne formen for politisk kommunikasjon.

En av de mest profesjonelle kommunikatorene i norsk politikk har n trtt over en grense. Hun kommer til f sterk kritikk fra et flertall p Stortinget, mens statsministeren, p vegne av regjeringen, har bedt om unnskyldning. Listhaugs egen unnskyldning, som nettopp ble uttrykt fra Stortingets talerstol, er mer omstridt. Listhaugs trang til markere seg overfor sine egne velgere har uansett skygget for all annen politikk i nesten en uke.

Det har vrt trist flge norsk politikk denne uken. Men kanskje kan det komme noe godt ut av det. For kanskje kan vre politikere n rette blikket fremover og erkjenne farene ved forfall og forspling av den politiske debatten. Og her kan nok noen hver g i seg selv.  En slik erkjennelse kan kanskje lede til at flere vil vre opptatt av fre en mer anstendig og saklig politisk debatt, som ogs kan sette en standard for andre som deltar i den politiske debatten.

Skal politikere lykkes med dette, m ogs mediene kjenne sitt ansvar og ikke bare belnne og sprre etter de politikerne som bruker de sterkeste og mest negative retoriske virkemidlene - men ogs dem som er s "kjedelige" at de legger vekt p god rolleforstelse og anstendighet nr de formulerer seg.

Konfrontasjon foran innhold er blitt en negativ trend nesten overalt i den vestlige verden. Men nr ordskiftet radikaliseres, taper de moderate kreftene som er mer opptatt av gode argumenter enn sty. 

Det kan p sikt bli et demokratisk problem, og dette br Debatten vre opptatt av i kveld.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar